Cocksure businessman in an office confident and cool attitude
FOTO: Getty Images/iStockphoto

Hersketeknikker – Del 1

Når hersketeknikker ødelegger den gode dialogen

Har du noen ganger fått høre: «Kjære gode deg, nå vet du nok ikke helt hva du snakker om». Kanskje har du også blitt utsatt for himlende øyne og ironiske kommentarer? Hvordan gjennomskuer, avslører og møter du hersketeknikker og bølleatferd? Heldigvis finnes det flere konkrete ting du kan gjøre dersom du er utsatt for det selv eller opplever at andre blir det.

Se for deg en ganske nyutdannet medarbeider i sin første jobb.

Før helgen får hun og de andre ansatte beskjed om å tenke ut spennende måter å lage temadager om høsten på. Hun kaster seg over oppgaven, og bruker helgen på å jobbe. Hun synes det er gøy, det er hennes første jobb, hun har mange ideer og vil gjerne bidra.

Mandagen kommer, og de ansatte er samlet til planleggingsmøte. Temauken «Høst» er oppe på agendaen, den ferske medarbeideren rekker opp hånden og begynner å snakke om ideene hun har. Men hva skjer?

To av kollegene ser på klokken og på hverandre. En av dem avbryter henne, puster tungt og sier: «Er det ikke snart tid for pause dere?» En annen kollega repliserer: «Før vi tar pause, må jeg bare få sagt at dine ideer er artige de, men absolutt ikke nye. Vi prøvde noe liknende for noen år siden, og det fungerte ikke.» En fjerde kollega kommenterer muntert videre: «Det er koselig med dere unge, så entusiastiske, men dog litt lite realistiske. La oss ikke kaste bort mer tid på ungdommelig overmot og drømmer. Vi bruker fjorårets opplegg, det var utmerket.»

Den nyansatte ser seg rundt, møter noen få flaue, unnvikende blikk, ett par overbærende smil, de andre ser bare ut i luften. Hun mister all entusiasme, føler seg dum, ydmyket og klønete. Både tårer og flauhet presser på.

Mest sannsynlig gjenkjenner du hersketeknikker eller «dirty play» i denne historien, som dessverre er fra virkeligheten. Vi lar historien henge litt i luften, før vi vender tilbake til den.

 

Hvorfor bruker vi hersketeknikker?

Bilde av coach, ledertrener og ekspert på hersketeknikker Erica Grunnevoll

Erica Grunnevoll

Enkelt forklart handler hersketeknikker om å få en annen person eller en gruppe til både å virke og føle seg dum og til dels kunnskapsløs.

Erica Grunnevoll

Ved å benytte deg av hersketeknikker, flytter du bevisst eller ubevisst fokus, innflytelse og makt. Formålet med hersketeknikker er å «psyke ned», få andre mennesker ut av balanse og gjennom det fremheve deg selv eller din sak og synspunkt.

Dessverre er hersketeknikker svært utbredt. Vi har nok alle vært utsatt for himlende øyne, hånlige smil, distraherende kroppsspråk eller fleipende og frekke kommentarer. Antageligvis har vi alle også bevisst eller ubevisst brukt hersketeknikker for å få det som vi vil. Herskeren er slu og dukker opp i varierte kostymer. Noen ganger viser herskeren seg gjennom ord som brukes, kroppsspråk, stemmeleie, tonefall eller andre former for kommunikasjon eller fravær av kommunikasjon.

Derfor er det viktig å vite at hersketeknikker finnes og brukes. Vi trenger å lære om dem, både for å gjenkjenne dem hos andre og også for å løfte opp speilet og feie for egen dør. Når du og jeg har innsikt, kan vi lettere oppdage spillet. Når vi vet hva som foregår, har vi større valgmuligheter, og vi kan avdekke og lettere dempe og forhindre bruken av disse teknikkene.

Det var tidligere professor i psykologi og stortingspolitiker Berit Ås som i 1981 gjennom sin bok «Kvinner i alle land, Håndbok i frigjøring» belyste og populariserte begrepet hersketeknikker. Det er likevel greit å være klar over at opphavsperson til begrepet hersketeknikk er filosof og psykolog Ingjald Nissen. Han beskrev og drøftet dette begrepet allerede i 1945, i boken Psykopatenes diktatur.

 

Berit Ås’ fem hersketeknikker er:

  • Usynliggjøring
  • Latterliggjøring
  • Tilbakeholdelse av informasjon
  • Dobbeltstraffing/fordømmelse uansett hva du gjør
  • Påføring av skyld og skam
Bilde professor i psykologi og stortingspolitiker Berit Ås

Berit Ås

Ås skrev boken som en reaksjon på hvordan hun opplevde å være kvinnelig politiker blant et stort flertall av mannlige kolleger. Hun erfarte at en del av mennene ignorerte og overså de få kvinnelige politikerne.

Mennene unnlot å gi kvinnene viktig informasjon, og kvinner ble for eksempel fort karakterisert med nedlatende, ydmykende eller latterliggjørende merkelapper som hysteriske, kjeftesmeller eller kaklende hønseflokk.

 

Hvilke hersketeknikker bruker du?

I dag er hersketeknikker ikke først og fremst et fenomen kvinner utsettes for. Kvinner, menn, unge og eldre spiller dette slette spillet. Målet er felles. Det er å få deg til å føle deg dum, gjøre deg usikker og få deg ut av balanse. Hersketeknikker forekommer i venneflokker, hjemme, i sosiale medier, i skolemiljøet, på arbeidsplassen, i møterom og lunsjrom.

 

La oss vende tilbake til den ferske medarbeideren. Vi kaller henne Eva.

Hvilke hersketeknikker gjenkjenner du i denne historien?

Selv tenker jeg at Eva ble utsatt for usynliggjøring gjennom både avbrytelser og avsporing. Videre ser jeg en direkte usynliggjøring ved at hennes ideer omtales på en forminskende måte og en latterliggjøring ved å henvise til ungdommelig entusiasme og overmot. I dette ligger det etter min oppfatning også en subtil påføring av skyld og skam.

Å være den som blir «uteglemt» under presentasjonsrunden på et foreldremøte, mobiltelefonbruk som skjer når du griper ordet, eller som barn eller voksen å oppleve ikke å bli inkludert i lek eller gruppearbeid er også vanlige tegn på usynliggjøring. Dette kan ramme selvfølelsen hardt. Som coach og prest hører jeg flere fortelle om hvordan slike minner gir næring til destruktive tanker om seg selv. De blir usikre på hva ved atferden deres som er feil eller rart og får et stadig tilbakevendende behov for å få bekreftelse gjennom «å please» omgivelsene.

Latterliggjøring og morsomheter på andres bekostning kan gi barn og voksne manglende tro på egne ferdigheter, og det blir skummelt å lære noe nytt. Hvem ønsker å spille mer ballspill, når både store og små ler av måten du sparker ballen på? Hvem ønsker å komme med innspill på møter, om du blir møtt med hånlige kommentarer om at dine forslag er naive og «helt på tryne»?

Å respektere ulikheter er utgangspunktet for reell dialog

Hva om kollegene til den nyansatte Eva hadde valgt dialog som kommunikasjonsform? Den ferske nyansatte rekker opp hånden og begynner å snakke om ideene hun har.

To av kollegene ser på klokken og på hverandre. En av dem avbryter henne, og sier: «Beklager jeg avbryter, dette er viktig. Jeg må få med meg alt du sier. Nå har vi sittet på møte i en time og det er lite luft i rommet. Kan vi ta en kort pause slik at jeg kan være helt pålogget?»

En annen kollega repliserer, «Før vi tar pause, må jeg bare få sagt at dine ideer er spennende. Vi prøvde noe liknende for noen år siden, da klarte vi dessverre ikke helt å knekke koden.»

En fjerde kollega responderer ivrig: «Det er topp med dere unge, som gammel traver trenger jeg å bli utfordret. La oss forte oss tilbake etter en kort pause og lage en knallkombinasjon av fornyelse og gjenbruk.»

Eva ser seg rundt, møter gode blikk og varme smil. Hun gleder seg til fortsettelsen.

I del 2 av denne artikkelen lærer du å identifisere de forskjellige teknikkene, noe som kan gi deg et forsprang dersom du blir utsatt for en eller flere hersketeknikker. Følg med på www.iconno4.wpengine.com.

Sjekk også ut Confex-kurset Herske- og argumentasjonsteknikker.

Artikkelen er tidligere publisert i Barnehagefolk 3-2020

CoachTeam

CoachTeam – House of Leadership leverer tjenester innenfor ledelse-, medarbeider-, team- og organisasjonsutvikling, endringsarbeid og bedriftskultur. Deres fokus er å dyktiggjøre mennesker i å lede seg selv og andre på en best mulig måte, slik at de skaper vekst og utvikling, bedre resultater og realiserer det beste i seg selv. De bistår med utdanningsprogrammer, utviklingsprosesser, kurs, workshops, foredrag, coaching, kartlegging og modellering.

CoachTeam drives av Lene Fjellheim og Erica Grunnevoll. Begge har solid kompetanse og lang erfaring som konsulenter og coacher for næringslivet.

Lene Fjellheim og Erica Grunnevoll FOTO: MonicaHellem